Vi går inn i starten av året med en smitte-økning høyere enn noen gang, og et regelverk som er helt uforståelig. Dette diskuteres og debatteres i mange forum og medier. Ansatte og foreldre har å føye oss etter dette, dog med mange kritiske meninger. Jeg leser om det over alt. Ansatte og foreldres utfordringer i forhold til jobb.
Jeg er enig i nesten alt!
BARNA
Hva med barnas utfordringer? Hvordan får de ytret sin side av saken? Det er vanskelig for barn å forstå og formidle sine tanker og behov, og har vi vært flinke nok til å snakke med de om hva de mener? Hvilke langsiktige utfordringer kan denne pandemien ha for barna?
Sikkert mange som deler min bekymring, men det kommer dårlig frem de fleste steder.
VÅRT SAMFUNNSMANDAT ER:
"Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barne- hagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng."
Hva da når barnehagene er stengt, eller det for få ansatte på jobb pga. smitte, egne barn med hjemmeskole og ekstra arbeidsoppgaver og full åpningstid?Det snakkes om de sårbare barna, ALLE barn er vel det? Hvem skal i så fall skille på hvem dette er? Jeg tror de fleste foreldre gjør det beste for barna sine, men foreldre er veldig forskjellige. Hvem skal kvalitetsikre hva de ulike barna får av lek og læring hjemme?
Hvordan er situasjonen hjemme? Noen vil knytte et ekstra sterkt bånd til sine forelder, mens andre opplever det motsatte kanskje? Mange har ulike utfordringer med egen helse, nettverk, familie, jobb og lignende som vi ikke vet om.
De med samfunnskritiske yrker kan søke om utvidet tid, men hva med andre som av ulike årsaker virkelig hadde tjent på å få det. Hvem er det som skal avgjøre om du er sliten nok, psykisk i balanse eller har andre utfordringer som gjør hverdagen uholdbar for deg, og dermed går utover barna? Dette føler og mener jeg mye om.
Som førskolelærer skal man gi barna en stemme, vi skal være «barnets advokat» når det ikke kan tale sin egen sak. Førskolelærere er på mange måter barndommens forsvarere. Det er et stort ansvar, vi må være det bevisst og se alle barna.
I Takt og Tone har barnehagen kun vært stengt en gang under hele pandemien, og jeg sitter igjen med en god følelse. Det har vært flott med et så godt samarbeid som vi har hatt med foreldrene som har vist stor forståelse. Barnet har vært i fokus hele veien. Våre lokale tilpasninger har medført at ALLE barna har hatt et stabilt tilbud med nok ansatte og en hverdag omsorgsfulle voksne, lek og læring sammen med sine venner i barnehagen.
Jeg vil samtidig gi et hjertevarmt takk til alle mine fantastiske ansatte, som i denne utfordrende perioden har etter min mening vært risikovillige, hatt stor endringskompetanse og gjennomført dagene med omsorg og innholdsriks innhold for barna ☺
Av hele mitt hjerte ønsker jeg virkelig et godt nytt år for ALLE!
Beste hilsen fra Unni Andersen
Styrer i Takt & Tone Barnehage